Om vinteren føler eg meg ofte som eit murmeldyr.

Men når februar gjør sitt inntog er jo vårlyset allerede her

og kroppen får den ekstra krafta som trengs til å komme igang med det eg vil.

Ofte kjenner eg på motstand mot å skape tid for bare meg – eg skulle jo bare ha gjort det, og det – først…

men når eg finn fram yogamatta, når eg faktisk bare gjør det og kroppen faller til ro, finner den djupe pusten sin og begynner å utforske dagens dikt i form av yoga alfabetet – så kommer det gode nærværet på besøk. Det er som om eg blir invitert til å nyskape meg sjølv, tankane finn fokus i øyeblikket, pusten og kroppen er på lag og eg kan heilhetlig hengi meg til flyten av bevegelsene som utfolder seg gjennom kropp og sinn.

Det er fint å lære eit fast yogafløde, men det er og godt å kunne sleppe det strukturerte, lytte inn og utforske sin egen kvardagsyoga, den som trengs akkurat no. Finne ein form for så å slippe den løs… struktur er som elvebredder som holder oss innenfor rammer, så at vi kan hengi oss til å gå djupare…

til den indre elva som syng oss…

Tenk på yogamatta som eit pusterom der du er fri

til å utforske den unike bevegelses sangen som strømmer gjennom deg

Kanskje du har mulighet til å bli med på ein mini retreat på Sjøtunet, Rykkje i Hardanger 17-19. februar 2023, her får du inspirasjon på mange plan med mjuk yogapraksis, fantastisk mat, nydelig plass…

sjekk FB hendinga her.

Enkle øvingar med fokus på jording, pust, sentrering og balanse.

Yogabølga skyller inn over land og fjordarmar, kva kan den tilby oss?

Yogatradisjonen har sine røtter i Indisk filosofi mange hundre år før vår tidsrekning.

I Taittirya teksten, ca 500 år fvt, beskrives Pancha Kosha, de 5 `skallene´ som forteller om de ulike lagene i oss. Disse `khosaene´ hjelper oss å leve i harmoni med vårt innerste vesen, vår indre kjerne av rein lykksalighet; `moksha´. Prosessen går gjennom fokus, reinhet, autentisitet, sannhet til lykke.

Er vi moderne mennesker interesserte i å finne Moksha, kjelda til rein lykke? 

Eller er vi fornøyde med å surfe rundt på nåtidens duppeditter, springende fra avtale til avtale med tankene i utakt med kroppens rytme… finner vi fred og glede i våre liv som de er? 

Om stresstrollet har tatt bukta og begge endene og vi har blitt spunnet ut av balanse og vekk fra kjelda vår, kan yoga hjelpe oss å finne indre ro og balanse?

I Katha Upanishadene beskrives yoga som eit redskap til å finne denne innerste sannheten. Din yogapraksis kan være hjelp til ein “avidentifiseringsprosess”: eg er ikkje min kropp, følelser eller sinnstilstander, eg er noe meir enn det, noen bortenfor som ikkje berører personligheten eller livets drama…

Det handler om viktigheten av å bli bevisst på sjølve øyeblikket, som det som faktisk skjer nett no, litt djupare enn dagsbevisstheten. Dette forutsetter evnen til å trene seg opp til å være eit vitne til opplevelsen. Å kunne se det med ørneblikk, på litt avstand, hjelper å holde følelsene i sjakk og se stort på det.

Eg trur at vi alle lengter etter å ein vakker dag segla inn på ein strand vil ikkje visste om, som Olav H.Hauge så vakkert beskriver det… eg veit at vi alle gjenkjenner intelligensen i hjarta og mage når vi rører ved sannheten, som gjer oss heil… 

Så la oss beholde vår naturlige nyskjerrighet! La oss ha tillit til å prøve ut nye måter å finne den djupe gleda, den gode kjensla av heilhet, frihet og fred som bur i kroppen vår…

Ja. la oss samle oss på svaberg, i skoger, på fjelltopper, i stuer og i yogasaler! Prøv pusteøvelser og kroppsposisjoner som setter livsenergien i gang, som lar tankane kvile inn i kroppens rytmer og skaper djup ro, forening av kropp og sinn inn i fredfullhet og kontakt med vår indre sannhet…

Kan det å praktisere yoga være ein av dine metoder for å finna heilhet og harmoni?

Du behøver ikkje stå på hodet og knyte kroppen i knute for å få smaken på det. Det kan være så enkelt som å finne din naturlige pust og kvila tankane inn i den rytmen.

Er du klar til å finne din kvardagsyoga og utforske kva den kan vekke i deg?

Kom – hopp på brettet ditt og finn flyten!

Ofte når eg spør folk `kossen går det´, får eg svaret `det går i ett´…
Bur det ein lengsel etter å samle oss, etter heilhet i dette utsagnet ?
Kan vi la opplevelsen av at `alt går i ett´ bli ein reell ressurs?
Kan vi komme inn i ein heilhetsopplevelse der vi lytter djupt til kroppens visdom, samtidig som vi gjør det vi skal i vår kvardag?
Eg har trua på at vi kan nettopp det, gjennom ein bevisstgjøringsprosess og gjennom å faktisk gjera det vi veit er godt for oss…
Å ta vare på evnen til å stoppe opp og finne pusterom i vår travle hverdag er livsviktig.
Men korleis kan vi oppøve evnen til å lytte inn, til å skape`lommene av stillhet´og la oss synke inn i øyeblikket? Korleis kan vi åpne opp sansedørene på vid gap og kjenna etter korleis kroppen har det – samtidig som vi tenker, føler, lytter, ser…?
 
Øvelse:
Stopp opp.
Ta deg eit djupt åndedrett nett no og la deg synke inn kroppen, inn i tyngdekrafta, bli bevisst på opplevelsen av utpustens naturlige avspennande virkning… føttene lander på underlaget og du kjenner støtten fra jorda, at ho faktisk holder deg… synk ned og la heile deg smelte inn i kroppen, ned mot jorda… 
For noen øyeblikk gje slepp på det som skjer i toppetasjen nett no. Gi deg hen til langsomheten….
 
Bli bevisst på tankane.
La tankevirksomheten smelte sammen med pusterytmen, la dei kvila seg inn den livgivande, nærande pusten.
Hvis vi gir tankene bukta og begge endene er det lett å glemme signalene kroppen gir oss. I den bur visdomen, i den har vi kontakt og forbindelse til vår djupare sannhet. Kroppen veit kva vi virkelig trenger. 
 
Kom inn i kroppen.
Pusten er den den umiddelbare nøkkelen, med eit einaste åndedrett kan vi dra krafta vår, oppmerksomheten inn i øyeblikket og kjenne etter, smelte med i tyngdekrafta, finne jording og få overblikk over situasjonen … fra heilhetsopplevelsen som bur i kjelda vår…
Herfra kan vi gje slepp, finne flyten og kjenne etter kva vi vil skape…